Kalkulator for bufferkonto
Finn ut hvor stor bufferen din bør være ut fra levekostnadene dine og hvor stabil inntekten er. Se hvor mange måneder du bør spare til, hvor mye som mangler, og hvor lang tid det tar å nå målet. Gratis og unnagjort på under ett minutt.
Slik fungerer kalkulatoren for bufferkonto
Den ideelle bufferen din er rett og slett de månedlige levekostnadene dine ganget med antall måneder du vil kunne klare deg. Kalkulatoren foreslår antallet ut fra inntektsprofilen din, men du kan endre det fritt. Deretter sammenlignes målet med det du allerede har spart, og du ser hvor mye som mangler.
Skriver du inn hvor mye du kan sette av hver måned, regner den også ut hvor mange måneder det tar før bufferen er på plass: det som mangler, delt på det månedlige beløpet. Du ser målet og veien dit på samme skjerm.
Dette må du fylle inn
- Månedlige levekostnader: bare de nødvendige utgiftene dine.
- Inntektsprofil: styrer anbefalt antall måneder (du kan endre det).
- Hvor mye du allerede har spart til bufferen (valgfritt).
- Hvor mye du kan spare i måneden, slik at tiden kan beregnes (valgfritt).
Hvor mange måneder bør bufferen dekke?
Antall måneder avhenger av hvor forutsigbar inntekten din er. Jo mer usikker den er, desto større bør bufferen være. Bruk tabellen som pekepinn, og tilpass den til din situasjon:
| Profil | Anbefalt antall måneder |
|---|---|
| Svært stabil inntekt (f.eks. offentlig ansatt) | 6 måneder |
| Fast ansatt lønnsmottaker | 6 måneder |
| Selvstendig næringsdrivende, frilanser eller varierende inntekt | 12 måneder |
Har du barn eller andre som er avhengige av deg, gjeld eller bare én inntektskilde, er det lurt å spare mer enn pekepinnen. Mister du jobben, erstatter dagpenger fra Nav bare en del av inntekten, så bufferen er fortsatt viktig. Dette er utgangspunkter, ikke faste regler.
Eksempler på buffer etter levekostnader
Her er størrelsen på bufferen ved ulike månedlige utgifter, med 6 måneder (stabil inntekt) og 12 måneder (varierende inntekt):
| Månedlige levekostnader | Buffer (6 måneder) | Buffer (12 måneder) |
|---|---|---|
| 15 000 kr | 90 000 kr | 180 000 kr |
| 20 000 kr | 120 000 kr | 240 000 kr |
| 30 000 kr | 180 000 kr | 360 000 kr |
| 40 000 kr | 240 000 kr | 480 000 kr |
Legg merke til at regnestykket handler om utgiftene dine, ikke inntekten. Senker du de nødvendige utgiftene, reduserer du både hvor mye du må spare og hvor lang tid det tar.
Hvor bør du ha bufferkontoen?
Bufferen må oppfylle to krav: fri tilgang (du kan ta ut pengene når som helst) og lav risiko (den må ikke tape verdi akkurat når du trenger den). Derfor hører den ikke hjemme i aksjer, fond som svinger mye, eller noe med bindingstid.
Som regel står den på en sparekonto uten binding, for eksempel en høyrentekonto i banken din, der du alltid har tilgang til pengene. Innskudd i norske banker er dekket av Bankenes sikringsfond med inntil 2 millioner kroner per innskyter per bank. Målet er trygghet og tilgjengelighet, ikke avkastning: pengene du vil skal vokse, investerer du langsiktig når bufferen er på plass.
Buffer først, investeringer etterpå
I de fleste tilfeller kommer bufferen før langsiktige investeringer. Den sørger for at du ikke må selge investeringene dine på verst tenkelige tidspunkt eller ta opp dyre lån når det uventede skjer. Med bufferen på plass investerer du med mye større ro i sjelen.
Når den er bygget opp, kan du sende beløpet du satte av hver måned, videre til de langsiktige målene dine og la rentes rente jobbe for deg – enten det gjelder pensjonen eller din første million.
Ofte stilte spørsmål
Det er penger som er satt av bare til det uventede: tap av inntekt, sykdom eller en akutt reparasjon. Pengene står adskilt fra de langsiktige investeringene dine, et sted med lav risiko der du kan ta dem ut med en gang uten å tape verdi. Bufferens oppgave er ikke å gi høy avkastning, men å være der når du trenger den.
Den vanligste pekepinnen er 6 måneders levekostnader hvis du har stabil inntekt, for eksempel som offentlig ansatt eller fast ansatt, og 12 måneder hvis du er selvstendig næringsdrivende, frilanser eller har varierende inntekt. Dette er bare utgangspunkter: er inntekten usikker, eller har du noen som er avhengige av deg, er det lurt å spare mer. I kalkulatoren kan du selv endre antall måneder.
Helst et sted med lav risiko der du kan ta ut pengene samme dag uten å tape noe, for eksempel en sparekonto eller høyrentekonto uten binding. Innskudd i norske banker er dekket av Bankenes sikringsfond med inntil 2 millioner kroner per innskyter per bank. Fokuset er trygghet og tilgjengelighet, ikke avkastning. Unngå å ha bufferen i aksjer, fond som svinger mye, eller produkter med bindingstid.
Ja, men som regel ikke mye, og det er meningen. Fordi pengene alltid skal være trygge og tilgjengelige, står de i forsiktige løsninger der renten som regel følger det generelle rentenivået. Bufferen handler om beskyttelse, ikke vekst: pengene du vil skal vokse, bør investeres langsiktig når bufferen er på plass.
I de fleste tilfeller nei. Bufferen kommer som regel først fordi den hindrer at du må selge investeringer på verst tenkelige tidspunkt eller ta opp dyre lån når noe uventet skjer. Med bufferen på plass investerer du langsiktig med mye større ro i sjelen, uten risiko for å måtte ta ut alt i en fart.
Start med å finne de månedlige levekostnadene dine og antall måneder som passer profilen din – da har du målet. Velg deretter et fast månedlig beløp, og sett opp en automatisk overføring rett etter lønningsdagen – før du rekker å bruke pengene. Selv små, faste beløp bygger opp bufferen over tid. Kalkulatoren viser hvor mange måneder det tar å nå målet med beløpet du skriver inn.
Full kontroll når dere deler utgifter
Perfekt for par, turer og alle slags grupper
Gratis for iOS og Android.